Bokmålsordboka
beingrind, bengrind
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en beingrind | beingrinden | beingrinder | beingrindene |
| en bengrind | bengrinden | bengrinder | bengrindene | |
| hunkjønn | ei/en beingrind | beingrinda | beingrinder | beingrindene |
| ei/en bengrind | bengrinda | bengrinder | bengrindene | |
Betydning og bruk
Eksempel
- beingrinder av strandede hvaler
Eksempel
- en sviktende retorisk beingrind